LHBT-rettigheter / Uganda

Forbudt identitet: Ugandas prinsipielle brudd på menneskerettigheter

<Av Mari Størvold Holan – geograf, og forfatter av masteroppgaven «Forbidden Identity – link between lack of LGBT-rights and marginalisation»>

Mari Størvold Holan

Mari Størvold Holan

20 desember 2013 ble Ugandas anti-homofililov (AHL) vedtatt i parlamentet, og februar i år trådte den i kraft. Forslaget om dødsstraff for homofile ble droppet i siste liten, og erstattet med livstid i fengsel. Uganda har startet en prosess som i verste fall kan føre til en dominoeffekt av effektuert antihomofili-lovgivning i andre afrikanske land og sette kampen for menneskerettigheter mange tiår tilbake i tid.

Behandlingen av homofile i Uganda er knyttet til et politisk spill som går langt utenfor landets grenser. Politiske og religiøse ledere knytter kampen mot homofili til frigjøringskampen mot europeerne og den religiøse verdikampen innad i den anglikanske kirken.

Der verdenssamfunnet kritiserer Uganda for å bryte menneskerettighetene svarer Uganda med økt intensitet i kampen mot homofili for å demonstrere at afrikanske land ikke lenger må finne seg i vestens pekefinger. Ved å gjøre homoseksualitet til en europeisk import er det lett å sverte seksuelle minoriteter som illojale ovenfor den afrikanske kulturen og derfor en trussel mot grunnverdiene i samfunnet.

AHL er ikke et overgrep bare mot LHBT-miljøet – i samfunn hvor menneskerettigheter blir brutt så følger en rekke negative konsekvenser i farvannet.

Denne loven åpner døren for at andre marginale grupper også kan få svekket sine rettigheter, og angriper hele samfunnet ved å straffe det sosiale nettverket for LHBT-personer og alle de kan ty til for hjelp og støtte. Fengselsstraff og bøter er konsekvensen for de som ikke varsler politiet om man mistenker at noen er homofile. Dette gjelder også leger, lærere, foreldre, sjelesørgere, venner eller interesseorganisasjoner. En tysterlov som griper inn i livets mest private sfære rammer samfunnet i sin helhet. Ingen er trygge, og ingenting er privat.

Seks år har gått siden mitt feltarbeid i Kampala.

I 2008 var LGBT-miljøet i Uganda optimistiske, de følte at de hadde lykkes med å bli synlige i et samfunn som tidligere ikke hadde anerkjent at de eksisterte. Flere hadde stått frem som homofile den siste tiden og man hadde tro på at Uganda beveget seg i en positiv retning. Stillhet og fornektelse var erstattet med debatt, og for mange var synlighet og aktivisme et skjold som gjorde at myndighetene ikke turte å røre de i frykt for å pådra seg represalier fra det internasjonale samfunnet.

Homofili var ulovlig i Uganda også før 2013, men da som en lite brukt paragraf som hadde overlevd kolonitiden. Fra slutten av 2008 og frem til i dag ble det imidlertid arrangert flere anti-homofili seminarer i Kampala med sterk støtte fra fundamentalistiske kristne i USA. Disse aktørene bidro til at situasjonen eskalerte og tvang mer eller mindre myndighetene til å ta standpunkt i en sak som tidligere ikke hadde vært spesielt høyt oppe på dagsorden, annet enn når LHBT-miljøet selv valgte å stå frem i media for å vise at de faktisk eksisterte.

Det er en utbredt myte blant ugandere at homofile «rekrutterer», og da gjerne sårbare barn ved å lokke dem til seg med penger. Dette er en bevisst strategi for å demonisere LHBT-samfunnet så mye som mulig og øke støtten til AHL.

Foto: Flick Commons

Foto: Flick Commons

LHBT-mennesker kan ikke lenger gå til politiet om de blir utsatte for vold, voldtekt eller annen kriminalitet av frykt for å selv bli arrestert. Det har blitt livsfarlig å gå på markedet for å handle mat, ta offentlig transport eller gå på byen. Aktivistene rapporterer om at folk har blitt utsatt for stygg vold og drapsforsøk.

Allerede i oppkjøringen til AHL, mens man diskuterte dødsstraff, publiserte en av Ugandas nyhetsmagasiner Rolling Stone en artikkel med 200 navngitte og avbildede personer de beskyldte for å være homofile. Overskriften var «Heng dem». I kjølvannet av artikkelen ble David Kato, en fremtredende LHBT-aktivist brutalt drept.

Flere av mine informanter hadde opplevd voldtekt, enten fordi de var svært avvisende ovenfor gutter eller fordi familien ønsket å kurere kvinnen for sin lesbiske identitet ved å la henne bli voldtatt av venner eller familie. «Kurerende voldtekt», er utbredt i land som Sør-Afrika og det blir stadig flere tilfeller også i Uganda. Det er grunn til å frykte at dette fenomenet vil bre om seg nå som LHBT-personer i praksis er å regne som fritt vilt.

Kampen for grunnleggende menneskerettigheter i Uganda er vanskelig, men ikke umulig. Det finnes sterke aktivister som kan lede motstandskampen lokalt, og som kan veilede utenforstående i hvordan man kan støtte på best mulig måte. Det gjør vi klokt i å lytte til. De trenger vår assistanse, men bare til et visst punkt før det blir kontraproduktivt. Som de selv sier – til syvende og sist må denne kampen kjempes av oss afrikanere selv.

9 thoughts on “Forbudt identitet: Ugandas prinsipielle brudd på menneskerettigheter

  1. Ser at du trekker frem såkalte «fundamentalistiske kristne» som en grunn til at disse strenge lovene er blitt innført nå,selv om disse har vært noenlunde de samme veldig lenge.Dette er langtfra den eneste gangen homolobbyen farer med usannheter,som også innebærer direkte løgner i det som ofte er regelrett propaganda.
    Fritt fra den kulturmarxistiske ideologi.
    Det du «glemmer» å ta med i din artikkel,er det jeg frimodig vil kalle de fundamentalistiske liberalere fra vesten som skal lære Afrika toleranse.
    Og du gir heller ikke disse menneskene i Afrika den smule kreditt for at de kan tenke selv,og at de kanskje ha sett hva slags konsekvenser dette har i vesten.
    Det enorme problemet med AIDS kan jeg kanskje komme tilbake til?

    Lik

    • Jeg vet ikke helt hva du mener er usannheter. Som du ser skriver jeg «Disse aktørene bidro til at situasjonen eskalerte og tvang mer eller mindre myndighetene til å ta standpunkt i en sak som tidligere ikke hadde vært spesielt høyt oppe på dagsorden». Disse kristne lobbygruppene har brukt mye tid og ressurser på å løfte tematikken på dagsorden, nettopp fordi at selv om homofili tidligere var ulovlig i Uganda, som du helt riktig påpeker, så var det også manges oppfattning at homofili ikke eksisterte i Uganda. Saken har derfor blitt løftet høyere opp på dagsorden av disse gruppene, og deres evne til å nå ut med «sin» sannhet er sterkere enn de homofiles interesseorganisasjoner. Jeg kjenner forøvrig ikke til noen slik «homolobby» som du refererer til, dette er et menneskerettighetsspørsmål som har engasjert de samme som engasjerer seg i andre menneskerettighetsbrudd også. Selvsagt har spesifikke interesseorganisasjoner for LHBT-spørsmål kommet på banen i tillegg til andre aktører, men det er mange, inkludert megselv, som ikke representerer disse.

      I tillegg vil jeg påpeke at jeg er helt enig med deg i at ugandere kan tenke selv. Samtidig er det sånn at det kommer til menneskerettighetsbrudd så skal de påpekes, uansett om de begås i Norge, USA, Uganda eller andre steder i verden. På samme måte er det de homofile uganderne selv som fører an kampen mot denne loven og ønsker å selv kjempe frem endringer som ugandere, ikke at vestlige skal gjøre det for dem. Skal vi ikke la de tenke selv også?

      Så må jeg innrømme at jeg ikke helt forstår hva du mener med «enorme konsekvenser dette har i vesten». Hva slags konsekvenser av at folk får elske hvem man vil er det som er så store, og så negative? AIDS er ikke et problem som er unikt for LHBT-miljøet, selv om mange der er spesielt utsatt. Myten om at AIDS er en sykdom som kun rammer i det homofile miljøet er motbevist for lenge siden.

      Lik

      • Takk for svar.

        Usannheter,ja her ble det nok litt for mye møllers tran?
        Her er min unnskyldning at jeg tenkte nok mest på den meget betente situasjonen i USA.Mer om det senere.
        Det var nok dette at du ikke nevnte de progressive(les liberale) organisasjonene,som via FN eller andre,mer «private» som f.eks.Soros,har vært inne i Uganda like lenge eller endog lengre for å påvirke Ugandas styresmakter.

        At du hevder å ikke kjenne til homolobbyer,forundrer meg.
        Meningen her er altså den mer generelle situasjonen sånn som den forekommer i det meste av den vestlige verden.

        Det er også sånn at vi må gå til USA for å se det som kan komme,her er det ikke tvil om at disse org. tyr til fascistiske metoder for å få gjennomført sine forsetter.
        Eks;den nytilsatte sjefen for Mozilla,et meget stort selskap,hadde for flere år siden(2008?),gitt penger for å støtte en folkeavstemning om at den tradisjonelle familien fortsatt skulle ha eneretten på ekteskapet som samlivsform.Homolobbyen der krevde derfor at han måtte sparkes,og det ble han også.

        Det er for øvrig noe av det som bekymrer meg når det gjelder konsekvensene.
        I tillegg er det alt det andre som er med i den samme kulturmarxistiske ideologien,her vil jeg kort nevne;innvandringpolitikken,feminismen og oppløsningen av kjernefamilien.
        Må også ta med en stadig mindre del av befolkningen har en kristen tro.
        Og lave fødselstall,alt henger sammen,som en klok mann(tror jeg) sa.

        Når det gjelder dette med usannheter,når det gjelder det siste du skriver,det som gjelder AIDS,så behøver ikke din påstand her være det.
        Om den er utslag av uvitenhet og/eller er ideologisk begrunnet vet jeg heller ikke.
        Min påstand;AIDS er fortsatt en sykdom som,i all hovedsak,rammer homofile menn.
        Herunder er det også menn,som også er sammen med kvinner, som ikke vil erkenne at de har hatt/ har seksuell kontakt med menn.
        Men har du andre,nye og vitenskapelige studier som beviser noe annet,tar jeg gjerne imot tips om disse.

        Lik

        • Jeg tolker deg dithen at du er bekymret for den generelle utviklingen i samfunnet, og du kobler på veldig mange ting her. Jeg er enig i at verden ikke er sort-hvitt, og det er så klart veldig viktig å se nyansene og sammenhengene her. Jeg tror ikke vi bør gå i diskusjon om absolutt alt sammen, det blir nok litt for mye – spesielt det du kaller «den kulturmarxistiske ideologien».

          Jeg vil derfor gå tilbake til det du kommenterer på, nemlig temaet for innlegget mitt. Jeg vil gjerne fortelle deg en historie også, som handler om de konsekvensene JEG bekymrer meg for. En av mine informanter var en ung lesbisk kvinne. Fordi hun avviste en gutt i klassen sin på videregående valgte han å vente på henne etter skoletid og voldta henne. Det var en brutal voldtekt og hun trengte legehjelp etterpå. I tillegg fant hun ut senere ut at han hadde smittet henne med HIV og hun var også gravid. Hun mistet barnet fordi hun var så stresset over situasjonen, og hun går nå regelmessig til sin lokale helsestasjon for å motta behandling for å ikke utvikle AIDS. Behandlingen koster veldig mye, og hun har egentlig ikke penger til det, derfor må hun noen ganger hoppe over behandlinger. Denne gutten har aldri blitt straffet, fordi han forgrep seg mot noen som pr definisjon har en ulovlig legning. Han var forøvrig heterofil – men det var han som smittet henne med HIV.

          Jeg har mange slike fortellinger – om jenta som fortalte hjemme at hun ikke ønsket å være kjæreste med en mann, hvor da foreldrene ba en nabo om å vise henne «hvordan det skulle gjøres» og dermed betalte han for å voldta datteren om og om igjen. Eller om Georgina, som er mann til kvinne-trans, som har blitt dratt inn i en park, helt bensin over og forsøkt påtent av en stor mobb… Eller om David Kato, som var en homofil aktivist, som etter å ha blitt uthengt i pressen som homofil under overskriften «hang them» ble brutalt henrettet i sitt eget hjem…

          Jeg vil gjerne spørre deg om du synes slike ting er greit? For vi kan godt diskutere hvorvidt man mener homofile bør få gifte seg og slike ting, men det er i en helt annen liga. For de tingene som skjer i Uganda nå, på grunn av at homofili er ulovlig, gjør at folk fritt kan trakassere disse menneskene som de vil uten å være redde for at det blir konsekvenser av det. Og det skjer hver eneste dag. Den eneste forbrytelsen disse menneskene skal ha gjort er at de elsker noen av samme kjønn. Et privat anliggende, som ikke skader noen av oss heterofile på noen måte. Hvorfor skal det rettferdiggjøre slike handlinger mot våre medmennesker? Det er egentlig spørsmålet jeg vil stille tilbake til deg. Synes du at det å være homofil rettferdiggjør at noen kan torturere deg, fengsle deg eller drepe deg?

          Sist men ikke minst vil jeg svare deg litt i forhold til AIDS. jeg er ingen ekspert på denne sykdommen, men tall fra WHO viser at over 35 millioner mennesker lever med HIV i dag, og over 3 millioner av disse er barn. Dette er ikke en sykdom som stort sett rammer homofile menn… For å bekjempe denne sykdommen er det viktig at folk tester seg, og beskytter seg når de vet de har den. Sånn som nå vil ikke det homofile miljøet i Uganda kunne gå for å teste seg eller få behandling. Dette får konsekvenser for alle, nettopp fordi vi vet at sykdommen ikke lever bare i et homofilt eller et heterofilt miljø. I kampen mot hiv/AIDS er det definitivt et skritt tilbake.

          Lik

          • Mitt svar var et forsøk på å forklare at alle disse sakene henger sammen,og at kulturmarxisme er et dekkende begrep,omenn ikke til 100% i alle tilfellene.
            Jeg tar selvfølgelig avstand fra all bruk av vold.
            Men gjør deres innblanding situasjonen bedre for disse menneskene?
            Når man også tar det i betrakning,at disse menneskene i utgangspunktet ikke «kan sees»,blir det vanskelig å forstå hvorfor vi i vesten skal prioritere dette.
            Og igjen vil jeg stille deg spørsmålet,hva med de meget negative konsekvensene som vil oppstå ved en gjennomføring av deres politikk?

            Her vil jeg bare ta med en lenke vedr. temaet AIDS,som jeg mener er et klart indisium at dette er stort sett en sykdom som rammer homofile:

            http://fumento.com/aids/aids2007.html

            Ang. homolobbyen vil jeg her ta med et boktips som forklarer noe av deres strategi:

            http://www.amazon.com/After-Ball-America-Conquer-Hatred/dp/0385239068/ref=pd_sim_b_13?ie=UTF8&refRID=1TMKTPS7WEYQWRZGDHJG

            Håper du tillater et litt personlig spørsmål,hvor kommer navnet Størvold fra?

            Vennlig hilsen
            Ole Johansen

            Lik

            • Hei Ole. Takk for at du skriver under med fullt navn, det er hyggelig å vite hvem man snakker med.

              Jeg er glad for at du tar avstand fra all vold – da har vi allerede nærmet oss hverandre veldig mye. Siden vi er enige om at verden er en kompleks miks av mange sammensatte faktorer så håper jeg du også da ser at det er en veldig stor forskjell på å teoretisk mene at homofili bør være forbudt samtidig som man tar avstand fra vold – til hvordan en slik implementering faktisk fungerer i praksis, sånn som vi ser i Uganda nå. Faktum er at denne loven har ført til en eskalering av vold og diskriminering som er mer eller mindre godkjent fra myndighetenes side. For det er egentlig det dette koker ned til: fortjener man virkelig å dø, eller å bli fengslet på livstid, på grunn av en samtykkende privat handling mellom to voksne?

              Du stiller et godt spørsmål ang om det er riktig å blande seg inn. På en måte vil vestlig innblanding bare bekrefte synet ugandiske myndigheter har på at dette er vesten som prøver å tre sine verdier ned over huet på dem. For aktivistene i LHBT-miljøet er det også til en viss grad viktig å kunne kjempe denne kampen selv, for å vise at de er en stemme som kommer innenifra. De er ikke vesten, de er afrikanere og ugandere og de trenger å vise at deres legning ikke har noe med vesten å gjøre. Men igjen, alt til et visst punkt. For når man begynner med storskala politisk forfølgelse, inhumane straffemetoder og slikt bør alle, både vestlige land og andre, reagere sånn som man gjør i andre menneskerettighetssammenhenger også – nemlig si i fra. Vi ser dere – og man vil bli stilt til ansvar for det man gjør. Denne moralske støtten vil også være viktig for de aktivistene som kjemper for sine rettigheter på bakken, at de har noen som støtter dem, ser dem … og vil protestere hvis noe skjer med dem. Så er det sånn at selv om en gruppe er usynlig så betyr ikke det at man skal få behandle dem som man vil. Det er det som er fint med menneskerettighetene – de gjelder alle. Uansett.

              Jeg sliter fortsatt med å forstå de negative konsekvensene av deres politikk som du spør om. Jeg forstår ikke hvilke negative konsekvenser det vil ha å IKKE forby homofili. Jeg ser at du kommer med et eksempel fra USA, men min umiddelbare tanke her er at det er et større problem for stillingsvern i USA at myndighetene konsekvent nekter folk å organisere seg i fagforeninger. Det er en mye mer omfattende svekkelse av folks rettigheter enn at det finnes interesseorganisasjoner for homofiles rettigheter.

              Ang AIDS så vil jeg si at uavhengig av hva jeg eller du mener om den saken så kan vi kanskje likevel være enige om en ting: det er at hvis en risikogruppe for denne sykdommen tvinges under jorda og ikke kan søke behandling eller være åpne om at de er smittet så vil det gjøre arbeidet med å forebygge denne sykdommen veldig mye vanskeligere. Og igjen – det gangner ingen, heller ikke de heterofile. Og det er i praksis det som skjer nå i Uganda.

              Til sist, du spør om navnet mitt. Størvold er så vidt jeg vet et nordtrøndersk navn, mitt kommer fra min morfar som har vokst opp i Malm.

              Lik

    • Det er ikke bare liberalere som kritiserer denne loven. Ta deg en titt på nettet, Frp har gitt sin støtte til kutt i bistand til landet. Det er til og med høyrekonservative i USA som kritiserer liberalere for å ikke kritisere denne loven.

      Så du tar skammelig feil, dersom du mener det bare er kulturmarxister som kritiserer.

      Lik

  2. Dette får meg til å undre. For ikke så mange år siden var homofili også forbundt her i Norge også. Men nå er det altså blitt en universell menneskerett?

    Lik

    • Hei Åge. Det er riktig. Mannlig homofili var forbudt i Norge frem til 1972 men var i praksis en lov som ikke ble brukt. Det er veldig mange paragrafer i FNs menneskerettighetserklæring som klart og tydelig viser at den behandlingen LHBT-miljøet i Uganda blir utsatt for er menneskerettighetsbrudd. Blant annet artikkel 12 som sier at» Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse (…)». I tillegg kan jeg sitere artikkel 5 «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» samt selvsagt artikkel 1 og 2 som sier at » Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» og at «enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art (…)».

      Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s