Israel/Palestina

Vi bor med slanger og mus

<Av Camilla Kleiberg Jensen, statsviter>

Området helt til øst på den palestinske Vestbredden omtales som Jordandalen. Den utgjør omtrent elleve prosent av Vestbredden sitt areal. Israel kontrollerer 95 prosent av Jordandalen, mens resten er underlagt de palestinske selvstyremyndighetene. Området er sparsomt befolket, men er likevel under sterkt press fra israelske myndigheter som har et uttalt ønske om å kontrollere regionen.

DSC_0629

Camilla Kleiberg Jensen

Israel ønsker kontroll over Jordandalen delvis på grunn av religiøse årsaker, og delvis fordi området er sparsommelig bebodd og dermed svært attraktivt for nye bosetninger. I tillegg rommer området mange viktige vannkilder og er egnet for storskala jordbruksproduksjon; to ressurser som Israel behøver.

Et av de største problemene i Jordandalen i dag er de systematiske hus-ødeleggelsene. De siste årene har i så måte vært verre enn tidligere, og da spesielt 2013, og dette på tross av fredsforhandlingene som ble igangsatt i samme periode. I løpet av 2013 ble 267 hus ødelagt i Jerusalem og på Vestbredden generelt, mange av disse i Jordandalen. Flere palestinske beduinsamfunn holder dessuten til i området, og de er en av de mest ressurssvake og sårbare befolkningsgruppene på Vestbredden. Dessverre blir de ofte glemt i konflikten.

Etter Seksdagerskrigen i 1967 ble Jordandalen erklært som israelsk statlig jord og som lukket militær sone. Det betyr i praksis at det er ulovlig for palestinere å bygge nye hus, staller til dyrene, toaletter eller utendørs kjøkken.

Jordandalen Foto: Camilla Kleiberg Jensen

Jordandalen Foto: Camilla Kleiberg Jensen

Et av de sterkeste eksemplene på hus-ødeleggelser er beduinsamfunnet Khirbet Makhoul. I løpet av september 2013 ble bøndene her angrepet gjentatte ganger av israelsk militære og fikk ødelagt sine hjem. Under det siste angrepet i september var flere diplomater fra EU tilstede. En fransk kvinnelig diplomat ble revet ut av en bil og deretter dratt etter bakken, på tross av sin diplomatiske immunitet. I tillegg ble en lastebil med humanitær nødhjelp (telt, mat og lignende) konfiskert.

Jeg har intervjuet en mann som heter Abu Saker som trakasseres jevnlig av militæret. Kort sagt: Han har bodd i området hele livet, hans far også (det vil si før 1967). Eiendommene hans har blitt ødelagt til sammen 11 ganger. Barna hans må bo et annet sted for å gå på skole fordi de ikke har tillatelse til å bygge skoler.

Påskuddet for hus-rivningen er fra israelsk side som oftest at familiene eller landsbyene mangler tillatelse, på tross av at mange har bodd på jorda siden før 1967, og mange av husene ble bygd før 1967. Utover dette har flere i Jordandalen opplevd å få ødelagt beitemark, nedhugging av trær, ødeleggelse av vanntanker og brønner, samt forgiftning av husdyr. Uansett er det slik at den fjerde Genève-konvensjonen forbyr en okkupant å ødelegge statlig eller privat eiendom som tilhører den okkuperte. Ifølge folkeretten er også alle bosetningene på okkupert palestinsk territorium ulovlige. Dermed er den ekspansjonspolitikken som Israel bedriver i Jordandalen, og i de palestinske områdene generelt, illegal.

Men, ved å erklære Jordandalen for militær sone, å ødelegge hus og telt, å hindre humanitær bistand, og ved å tillate at bosettere og israelske soldater trakasserer befolkningen, kan Israel skyve palestinerne ut og dermed tilegne seg stadig mer jord til sin bosetningsekspansjon likevel.

I februar i år besluttet Røde Kors (ICRC) å slutte å dele ut telt i Jordandalen. Årsaken er at det har blitt vanskeligere å nå ut med nødhjelp fordi israelske militære styrker i mange tilfeller har konfiskert lastebiler med humanitær bistand. Dette steget har likevel blitt kraftig kritisert, blant annet av Flyktninghjelpen (NRC), som hevder dette er en form for legitimering av Israels handlinger.

Jordandalen er palestinernes eneste grense til et annet land utenom Israel, og er derfor viktig for begge parter å kontrollere – Israel for å isolere Palestina og dets befolkning ytterligere, Palestina for å ha kontakt med omverden.

Palestinske Abu Saker. Foto: Camilla Kleiberg Jensen

Mange palestinere har slektninger i Jordan. Og dersom en palestiner ønsker å reise ut av landet må hun eller han dra gjennom Jordan, siden de aller fleste palestinere ikke har tillatelse til å dra til Israel.

I 2013 ble det besluttet å forsøke å starte opp igjen forsoningssamtaler mellom israelske og palestinske myndigheter, og FN har dessuten erklært 2014 som det internasjonale året for solidaritet med det palestinske folket, under slagordet ”Give peace a chance” [1,2].

At Palestina er okkupert er anerkjent internasjonalt, og at Israel fortsetter sitt koloniseringsprosjekt og ekspansjonspolitikk er likeledes fordømt av det internasjonale samfunnet. Og med det som mange hevder er en systematisk etnisk rensing i Jordandalen, later ikke Israel til å ville bremse sin ekspansjonspolitikk og legge til rette for fred. Det lover ikke godt for en løsning på konflikten.

One thought on “Vi bor med slanger og mus

  1. Tilbaketråkk: Reis til Vestbredden som solidaritetsarbeider i vinter! - Palestinakomiteen i Norge

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s