Afrika / Barns rettigheter / Krig/konflikt

Hva skjer i Den sentralafrikanske republikk?

<Skrevet av Moussa Zakaria, med hjelp fra Jonas Iversen (red.)>

Moussa Zakaria

Moussa Zakaria

Jeg er selv fra Den sentralafrikanske republikk (SAR). Jeg flyktet alene derfra i 2003 da jeg var 8 år gammel, og kom til Norge i 2012. Jeg er takknemlig for nå å kunne bo i et fredlig land som Norge. Samtidig er det tungt å sitte og se på mitt gamle hjemland falle ut i et brutalt kaos nok en gang uten at noen gjør noe seriøst for å stoppe det. Jeg har derfor behov for å fortelle hvor alvorlig det faktisk har blitt i SAR – spesielt for barna.

Grunnleggende menneskerettigheter blir brutt i SAR hver dag. I dette landet finnes det lite hensyn til barnas rettigheter. Siden 1960 har barna i SAR vært ekstra utsatt. De ble brukt, og blir brukt fortsatt, som soldater av forskjellige væpnede grupper.

Barnesoldat 2

Det er lett å forme og manipulere barn. På den måten er de gode soldater som kan følge ordre om grusomme handlinger. Det er både jenter og gutter, fra 12 til 17 år. Noen jenter blir også solgt for å inngå ekteskap i lokalsamfunnene der de bor.

Én taktikk som blir brukt i SAR for å rekruttere nye barnesoldater er å få eksisterende barnesoldater til å reklamere for det. Barnesoldatene får fine klær, fine våpen, og litt penger. Dette gjør at andre barn blir nysgjerrige og ønsker å være med. Dette er også mulig på grunn av mangel på skole og arbeid for de yngste. Det fører til at barn også deltar for å støtte familien sin på forskjellige måter.

Det er derfor spesielt enkelt å rekruttere barn fra fattige familier eller barn som har mistet sin familie. Så selv om religionsidentitet spiller en viktig rolle for volden i landet – at det i stor grad er kristne og muslimske grupperinger som kriger mot hverandre – er det fundamentalt sett fattigdom og uvitenhet som er årsakene til denne brutaliteten.

I følge årsrapporten til Flyktninghjelpen var det gjennom 2012 og fram til slutten av 2013 svært mange barn som ble soldater – mer enn 3500 barn deltok i volden som foregikk mellom mungidhenene og opprørsgruppen Seleka i 2013. Når man spør barnesoldater om hvorfor de har vært med å drepe andre mennesker, svarer de at de ikke vet hvorfor.

Det finnes ikke organisasjoner som kan hjelpe dem og ta dem bort fra de væpnede gruppene. UNICEF har prøvd å gjøre noe, men de har ikke makt nok til den oppgaven. I januar i år uttalte UNICEF at hele 6000 barnesoldater deltok i kamphandlinger, og at antallet barnesoldater stadig økte. På nåværende tidspunkt er det 1000 barn som har flyktet til nabolandet Tsjad, akkurat som jeg gjorde.

Første styremøte til Den sentralafrikanske republikks hjelpeorganisasjon (SARHO), oktober 2013.

Første styremøte til Den sentralafrikanske republikks hjelpeorganisasjon (SARHO), oktober 2013.

Omverdenen må gjøre noe for disse medmenneskene. Først og fremst FN. Vi andre får gjøre det lille vi kan. Personlig har jeg, sammen med noen venner, stiftet en hjelpeorganisasjon i Norge (SARHO) for å hjelpe sentralafrikanske barn i nød. Vårt første mål i Afrika er å bygge et barnehjem i Tsjad for flyktninger fra SAR. Det ser ut til at vi får på plass dette til sommeren.

Dette er selvsagt en dråpe i havet av det som må gjøres for å få sikret folks menneskerettigheter i Sentral-Afrika. Det er mye som må gjøres, og det haster! Men la nå ikke størrelsen på denne tragedien føre til apati og motløshet. Om vi så bare klarer å redde ett barn alene på flukt, vil denne hjelpen bety all verden for det ene barnet – akkurat som det gjorde for meg i 2003 da jeg flyktet fra SAR til Tsjad på egenhånd.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s