Kvinners rettigheter

Fra kvinners rettigheter til erfaringsbaserte rettigheter

<Av Anniken Sørlie, stipendiat – Institutt for offentlig rett, UiO>

8. mars og kvinnedagen: Seirene vi har oppnådd skal feires og sakene vi må fortsette å kjempe for synliggjøres. For vi vet at det nytter – retten til selvbestemt abort kom ikke av seg selv.

Anniken Sørlie. Foto: UiO

Anniken Sørlie.

Opp igjennom tidene er en rekke tradisjonelle kvinnerettigheter blitt synliggjort i 8. marstog, men bør vi i dag fortsette å knytte tradisjonelle kvinnerettigheter til kjønn? Kjønnsforståelsen i samfunnet er i endring, og jussen bør komme etter.

Kravene for endring av juridisk kjønn gjennomgås for tiden av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet. I deres mandat ligger også å komme med en anbefaling om hvorvidt det for endring av juridisk kjønn fortsatt bør kreves kirurgisk fjerning av reproduktive organer.

Sett hen til rettsutviklingen i verden for øvrig og Norges menneskerettslige forpliktelser er det god grunn til å anta at det nåværende kravet om irreversibel sterilisering vil fjernes. Vil denne endringen nødvendiggjøre visse endringer også av de tradisjonelle kvinnerettighetene som eksempelvis retten til abort?

Retten til selvbestemt abort kan fungere som et godt eksempel på en rettighet hvor det blir behov for å redefinere rettighetssubjektene. Rettigheten står også som et av de fremste symbolene på kvinners selvbestemmelse og dessverre med spørsmålet om legers reservasjonsrett, ikke minst et høyst aktuelt tema for årets 8. mars.

Stort

Foto: Flicker Commons

Slik praksis er i dag, er endring av fødselsnummer mulig etter fullført kjønnsbekreftende behandling. Behandlingen inkluderer fjerning av reproduktive organer, slik at man mister opprinnelig reproduktiv evne med endelig virkning. Det er, som nevnt, likevel grunn til å tro at dette snart er et avsluttet kapittel av norsk historie.

Behovet for allerede nå å se nærmere på hvilke konsekvenser endringen vil eller bør ha for lovverket ligger for dagen. Med endringen av praksis vil juridiske menn, som tidligere hadde et kvinnelig fødselsnummer, i konkrete tilfeller kunne bli gravide og bære frem et barn. Erfaringen av å være gravid eller ønske om å avslutte et svangerskap vil slik kunne gjøres av både juridiske menn og kvinner.

Retten til å ta abort innenfor tolvte svangerskapsuke følger av abortloven § 2. Rettigheten er tradisjonelt forbundet med reproduktive evner en biologisk kvinne gjerne har. Med opphevelsen av vilkåret om irreversibel sterilisering vil erfaringen av å bli gravid ikke nødvendigvis forbeholdes juridiske kvinner, men i konkrete tilfeller også erfares av juridiske menn. Rettighetssubjektene bør derfor utvides og det vil bli tydeligere at det i større grad blir erfaringen av å bli uønsket gravid som skaper et behov for rettigheten mer enn erfaringen av å være kvinne.

2365043228_ed2e45f7f5_m

Thomas Beatie. Han ble født jente, endret seg til mann, ble deretter gravid. Foto: Flicker Commons

Et skifte fra å la utgangspunktet for en rettighet være et bestemt kjønn og til å bli en bestemt erfaring, vil skape et større handlingsrom innenfor kjønnskategoriene. Gjennom å tenke nytt rundt tradisjonelle kvinnerettigheter kan lovgiver dermed være med på å utvide handlingsrommet og inkludere alle som har behov for de konkrete rettighetene.

Det er ikke kjønnet kvinne som skaper behovet for rettighetene, men erfaringer som tradisjonelt er blitt knyttet til en kvinne. Danner erfaringene på en tydeligere måte grunnlaget for rettighetene, vil lovverket speile samfunnets mangfold i vesentlig større grad enn det lovverket gjør i dag.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s