Asia / ØSK-rettigheter / CSR / bedrifter og menneskerettigheter / Forskning / Miljø

Palmeolje og rettigheter

<Av Aksel Tømte, seniorkonsulent, Indonesiaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter, Uio>

Aksel Tømte.  Foto: UiO

Aksel Tømte.
Foto: UiO

Indonesia er verdens største produsent av palmeolje. Sentral – Kalimantan er en provins i landet der plantasjeindustrien sprer seg veldig raskt. Dette er også pilotprovinsen for skogssamarbeidet mellom Norge og Indonesia, som står for en betydelig del av de såkalte ‘regnskogsmilliardene’.

Tre mindre indonesiske organisasjoner har nylig samlet inn data for å se hvordan dette har påvirket menneskerettighetssituasjonen i utvalgte områder.

Funnene var ikke oppløftende.

Systemet med tildeling av konsesjoner for plantasjedrift er ute av kontroll, og i flere distrikter var det delt ut konsesjoner som totalt sett dekket landareal større enn selve distriktet. Det var mange eksempler på at selskapene som hadde fått konsesjoner satte fyr på, eller hogg ned, frukt- og gummitrær, jordbruksland og landsby-allmenninger, for så å informere de lokale eierne i etterkant, og i beste fall tilby dem noe kompensasjon.

Folk som ikke vil gi fra seg jorda blir motvirket på ulike vis, bl.a ved hjelp av innleide ‘gangstere’. Den indonesiske loven om palmeoljeplantasjer tillater selskaper å ‘samarbeide med lokalbefolkning’ om opprettholdelse av lov og orden. I praksis åpner dette for utstrakt bruk av gangstere til intimidering og undertrykking av protester. Det er også vanlig at selskapene samarbeider (les: bestikker) politiet for å kriminalisere de som motsetter seg palmeoljeselskapene. Ingenting veldig overraskende her.

Workshop i Indonesia i forkant av datainnsamlingen. Foto: Ecosoc Institute

Workshop i Indonesia i forkant av datainnsamlingen. Foto: Ecosoc Institute

Men andre funn relaterte seg til ting som (så vidt jeg vet i alle fall) har fått mindre oppmerksomhet, slik som plantasjenes påvirkning på retten til utdanning, helse, mat og vann. På alle disse områdene opplevde lokalbefolkningen mye dårligere levekår, i hovedsak som et resultat av landovertakelse, forurensing av ferskvann og tapt livsgrunnlag.

De som arbeider på plantasjene er på ingen måte noen vinnere: de aller fleste arbeidet som dagarbeidere uten arbeidskontrakt, med dårlige lønnsvilkår, stor arbeidsmengde og høy arbeidsrisiko, uten noen form for forsikring eller sikkerhetsnett fra arbeidsgiver.

En eldre Dayak, det vil si en av urinnbyggerne på Kalimantan, har gjort et spesielt inntrykk på meg. Han eide 50 mål land, som et palmeoljeselskap tok fra ham. Som erstatning fikk han et beløp tilsvarende ca 800 kr. Dette var for lite, mente mannen, som derfor gikk til selskapet for å be om mer. Han ble da bedt om å skaffe en vandelsattest fra politiet, noe han også gjorde. Etter dette ble han bedt om å gå til en lege for å skaffe en erklæring på god mental helse – og mannen gjorde det også. Han endte da opp med å bruke opp alle kompensasjonspengene på å ordne disse to brevene. Noen mer kompensasjon fikk han ikke av den grunn.

Det som for meg var trist her, er hvordan han ikke så noe annet alternativ enn å gjøre akkurat som selskapet ba om, selv når dette åpenbart var drøyt urimelig.

Men historien er naturligvis ikke unik.

I Norge har det jo vært drevet kampanjevirksomhet mot bruk av palmeolje i Norge ganske lenge, og kampanjen har vært suksessfull i den forstand at temaet har fått mye presseomtale, og man har sett mange produsenter gå over til å bruke andre oljer. Noe paradoksalt kanskje, virker det som at argumentet om at palmeolje er helsefarlig for forbrukeren, er det argumentet som har slått best igjennom. Slik kampanjevirksomhet har ført til endringer i etterspørselen i Europa, men det finnes andre store markeder, så hva slags konsekvenser kampanjene dermed får ‘på bakken’ er et annet spørsmål.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s