Forskning

Realistisk idealisme

Hvorfor er forskning på menneskerettigheter så viktig?

<Av Kjersti Skarstad, redaktør>

Kjersti5bI høst begynte jeg som doktorgradsstipendiat i statsvitenskap. I fire år skal jeg forske på menneskerettigheter, fred og konflikt. Jeg har i mange år ønsket å jobbe med menneskerettigheter. Hvorfor endte jeg opp med forskning?

Helt siden jeg hørte om begrepet menneskerettigheter har de hatt en enorm dragning på meg. Først og fremst fordi de bygger på fundamentet om at alle mennesker er like mye verdt, men også fordi menneskerettighetene er fornuftsbaserte.

Menneskerettighetene har sine røtter fra opplysningstida på 1700-tallet. Dette var en tidsepoke hvor man gjorde store gjennombrudd innenfor forskning, hvor kirkens makt ble kraftig utfordra, og hvor enkeltindividet og den menneskelige fornuft ble satt i sentrum. Gjennom opplysning ville man skape en bedre verden.

I dag tas menneskerettighetene ofte for gitt i vårt samfunn. Men for at menneskerettighetene ikke skal miste sin troverdighet må de stadig utforskes og støttes opp av fakta. Hvis ikke risikerer de å bli en ny religion, en fange av politisk korrekthet eller «big business». Vi må fortsette å stille de kritiske spørsmålene som i sin tid gjorde at menneskerettighetene vokste fram.

Det er for eksempel ikke nok å slå fast at menneskerettighetsbrudd aldri kan forsvares og at de alltid vil ha en negativ effekt. Vi må vite hvorfor noen begår menneskerettighetsbrudd og vi må forstå hvilken «fortjeneste» de forventer å få ut av det.

Bilde er fra et leksikon fra 1772 og skal illustrere sannheten som er omkranset av filosofi og fornuft.  I tillegg er det en tekst som sier: "If there is something you know, communicate it. If there is something you don't know, search for it." Kilde: wikimedia

Bildet er fra et leksikon fra 1772 og skal illustrere sannheten som er omkranset av filosofi og fornuft.
I tillegg er det en tekst som sier: «If there is something you know, communicate it. If there is something you don’t know, search for it.»
Kilde: wikimedia

Når vi stiller de kritiske spørsmålene må vi også være forberedt på noen ubehageligheter. For eksempel, til tross for at demokratiske valg holdes opp som et absolutt gode, og ofte er den fremste prioriteten i utviklingshjelp, viser forskning at det å avholde valg i noen tilfeller kan øke risikoen for voldelige konflikter.

Menneskerettighetslitteraturen og menneskerettighetsjussen har i dag flere vedtatte, men lite testede ”sannheter” om menneskerettighetene og deres virkning. Å teste slike ”sannheter” bidrar til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene på lengre sikt.

For å kunne endre verden må vi forstå hvordan den fungerer. Nettopp derfor er kunnskap så utrolig viktig.

Hele menneskerettighetsbevegelsen henter dessuten troverdighet og legitimitet ikke bare fordi det bygger opp under gode verdier, men også fordi den formidler noe om hva som er sant og usant og fordi skeptikerne ikke kan angripe den for å fare med løgner.

Det betyr at vi ikke må blande sammen forklaringer av hvordan noe bør være, eller hvordan vi ønsker at noe skal være, med slik det faktisk er.

Idealismen fungerer best når den går hånd i hånd med realisme. Her må forskningen bidra.

——————————————————————————————————

Kilder

Om menneskerettighetene historie: Ishay, Micheline R (2004). The History of Human Rights

Om valg og vold:  Snyder, Jack (2000) From Voting to Violence: Democratization and Nationalist Conflict. Strand, Håvard (2007) «Retreating From a Civil Democratic Peace? Revisiting the Relationship Between Political Institutions and Civil War» Doktorgradsavhandling, UiO

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s