Likestilling og ikke-diskriminering / Sør-Afrika

En hyllest til Nelson Mandela

<Av Jonas Iversen, redaktør>

Jonas Iversen

Jonas Iversen

Nelson Mandela døde 95 år gammel. Mandelas liv har vært en inspirasjonskilde til kampen mot rasisme og urettferdighet rundt om i verden. Han var, og vil fortsette å være, et av de fremste symbolene på kampen for menneskerettighetene. Så hva kan vi lære av Mandelas liv?

Jeg var veldig ung da jeg først hørte om Nelson Mandela, men jeg forsøkte ikke å sette meg inn i hvem han var og hva han hadde gjort før ganske sent. Jeg var på reise i Nicaragua i 2008 da jeg kom over selvbiografien hans. Det siste kapittelet har jeg lest igjen og igjen i ettertid. Der beskriver han blant annet hva som motiverte han til å kjempe den harde kampen for friheten.

Jeg ønsker å forstå hva som har motivert Mandela til å kjempe for noe som kostet han så mye. Han satt 27 år i fengsel på grunn av hans politiske kamp. Så han på seg selv som selvoppofrende?

President Mandela møter hans forgjenger F. W. De Klerk

President Mandela møter hans forgjenger F. W. De Klerk. Kilde: World Economic Forum

Hans ord tyder på at han ikke opplevde seg som selvoppofrende. Han identifiserte seg i økende grad med andre ufrie mennesker, og på den måten ble hans personlige frigjøringskamp en politisk kamp for alles frihet – for undertrykkeren så vel som for den undertrykte. Mandela skriver i sin selvbiografi:

I was not born with a hunger to be free. I was born free – free in every way that I could know. […] It was only when I began to learn that my boyhood freedom was an illusion, when I discovered as a young man that my freedom had already been taken from me, that I began to hunger for it. […] But then I slowly saw that not only was I not free, but my brothers and sisters were not free. [… That] is when the hunger for my own freedom became the greater hunger for the freedom of my own people. It was this desire […] that animated my life, that transformed a frightened young man into a bold one. […] I am no more virtuous or self-sacrificing than the next man, but I found that I could not even enjoy the poor and limited freedoms I was allowed when I knew my people were not free. [… It] was during those long and lonely years that my hunger for the freedom of my own people became a hunger for the freedom of all people, white and black. I knew as well as anything that the oppressor must be liberated just as surely as the oppressed. (Utdrag fra Long Walk to Freedom, 1994)

nelson mandela

Bilde fra South Africa The Good News/ Flickr

Dette er sterke ord uttrykt av en modig mann. Mandela spilte en helt spesiell rolle i historien, selv om han ikke har vært alene i kampen. Sammen med han har det vært mange andre modige personligheter som har kjempet for rettferdighet og menneskerettigheter. De har vært mindre kjente (og ofte helt ukjente), men det er viktig å huske at for at helter som Nelson Mandela skal bli suksessfulle må folk bry seg og være aktive. Folkelig mobilisering er essensielt. Uten det nytter det ikke.

Nelson Mandela har nå gjort sitt her på jorden, men jeg håper hans mot og hans prinsipper lever videre. Det blir opp til oss som er igjen. Urettferdighet finnes fortsatt, og for å avslutte med Mandelas egne ord – som han skrev etter at Apartheid-regimet hadde falt – ”I can rest only for a moment, for with freedom come responsibilities, and I dare not linger, for my long walk is not yet ended”.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s