ØSK-rettigheter / CSR / bedrifter og menneskerettigheter / FN / Norge

Grenseløse rettigheter?

Menneskerettighetsforpliktelser utenfor eget territorium

<Av Morten Aulund, konsulent FIAN>

bilde av Morten AulundI forrige uke ble Norge utspurt av FNs komité for Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Komiteen vil forsikre seg at Norge opprettholder og gjennomfører sine menneskerettslige forpliktelser på det økonomiske, sosiale og kulturelle området.

ØSK-konvensjonen er et av de viktigste instrumentene for beskyttelse av noen av de mest grunnleggende menneskerettigheter som retten til mat, vann, elektrisitet, husvære og skolegang. Komiteen tok opp et spesielt viktig og fremtidsrettet tema: forpliktelser utenfor egen territorium, altså hvorvidt norske myndigheter har menneskerettslige forpliktelser utenfor våre egne statsgrenser  (Extra-territorial Obligations – ETOs).

Jeg skrev en rapport for FIAN (FoodFirst Information and Action Network) om dette som ble gitt til komiteen og som var med på danne grunnlaget for komiteens spørsmål til den norske delegasjonen. Rapporten kan leses i sin helhet her. Dette blogginnlegget gir forhåpentligvis en enkel introduksjon til et særdeles aktuelt og viktig tema for norsk menneskerettighetspolitikk.

Til tross for innflytelsen og utviklingen menneskerettigheter har hatt de siste 60-70 årene er det noen fundamentale hindre som er vanskelige å hoppe over i ly av det eksisterende internasjonale systemet. En av hindringene er at vi har et system som bygger på gamle prinsipper om statlig suverenitet og kontroll innen for egne grenser mens utfordringene man står overfor er grenseoverskridende. En av utfordringene for beskyttelsen av menneskerettigheter er hvordan statlige, mellom-statlige og ikke-statlige aktører skal stilles til ansvar for handlinger utenfor eget territorium. Enklere sagt – hvilke type forpliktelser har en stat som Norge når et statlig eid eller kontrollert selskap opererer utenfor Rikets grenser?

Det er et spørsmål som ikke har vært mye til stede i norsk politikk, til tross for Norges mangfoldige eierskap i transnasjonale bedrifter og Norges velkjente engasjement på menneskerettighetssiden. Det er også et spørsmål som ikke har hatt et klarere svar før nå.

slide-1-638Maastrichtprinsippene for utenomterritorielle forpliktelser om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (heretter referert til som Prinsippene) ble utformet i slutten av september 2011 av en ekspertgruppe. Gruppa bestod av ledende internasjonale eksperter innen internasjonal rett og menneskerettigheter innenfor akademia og sivilsamfunnet, samt en rekke av FNs tidligere og nåværende spesialrapportører.

Dokumentet og dets prinsipper tar for seg problematikken rundt forpliktelser utenfor eget territorium med forankring i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Prinsippene ble vedtatt for å oppklare til hvilken grad internasjonale aktører, særlig stater, er forpliktet til ØSK-konvensjonen. De knytter også et sterkt bånd mellom ØSK-konvensjonen og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Prinsippene var ikke et resultat av tre dagers arbeid lagt ned sist høst, men av en mangeårig prosess ledet av FIAN i samarbeid med NGOer som International Commission of Jurists og banebrytende akademikere som Olivier De Schutter, Asbjørn Eide, Sigrun Skogly, Theo Van Boven og Martin Scheinin samt tidligere prinsipper og retningslinjer.

Prinsippene er forankret i de tre overordnede forpliktelsene å respektere, å beskytte og å virkeliggjøre menneskerettighetene. I praksis så betyr det at stater er forpliktet til å unngå adferd som kan bidra til eller forårsake brudd på ØSK-rettighetene til individer utenfor eget territorium. Staten er også forpliktet til å beskytte mot brudd som er begått av ikke-statlige aktører som er eid og/eller styrt av staten. Prinsippene fastslår derfor at staten har en videre forpliktelse til å regulere, utøve sin innflytelse og samarbeide med ikke- statlige aktører for å opprettholde ØSK-rettighetene.

Stater er også forpliktet til å virkeliggjøre ØSK-rettighetene gjennom å tilrettelegge internasjonalt for at de blir opprettholdt i følge Prinsippene. Maastricht Prinsippene kan bety mye for rettigheter som retten til mat hvis stater blir holdt til ansvar for utenom territorielle forpliktelser gjennom internasjonale klage- og kontrollmekanismer som FNs Komité for ØSK-rettigheter og regionale menneskerettighetsdomstoler, for ikke å nevne sivilsamfunnet og media.

verdenskart med norge uthevet

Hvilke forpliktelser har Norge for menneskerettigheter i andre land? Foto: TUBS (Forsidekartet er fra NASA)

I Norge, hvor Staten er den største eieren av norske selskaper, burde utenom territorielle forpliktelser komme på dagsordenen. I følge Prinsippene er et statlig eid selskap som for eksempel Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) forpliktet til å respektere, beskytte og virkeliggjøre menneskerettighetene.

Det er jo særlig viktig med tanke på at Norfund er en betydelig mottaker av bistandsmidler og et offentlig norsk instrument for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Norfunds investeringer kan ha en betydelig innvirkning på mange fattiges krav på de mest elementære menneskerettigheter.

Det er fortsatt uklart hvilken innflytelse Maastricht Prinsippene kommer til å ha når det gjelder menneskerettighetsforpliktelser utenfor eget territorium, men en ting er sikkert: sivilsamfunnet, i samarbeid med akademia, har en nødvendig rolle å spille for å oppnå menneskerettigheter uten grenser.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s