Asylsøkere / Demokrati / Norge / Valg 2013

Hummer og kanari i ny borgerlig regjeringsplattform

<Av Aled-Dilwyn Fisher og Solveig Igesund, redaktører>

I innspurten av valgkampen 2013 utfordret MRbloggen alle de politiske partiene om hva som er den største menneskerettighetsutfordringen i Norge og hvordan dette bør løses. Mandag kom den politiske plattformen til den nye regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, komplementert av samarbeidsavtalen som partiene har med Venstre og Kristelig Folkeparti. Basert på disse dokumentene, hva kan vi si om menneskerettighetsfokuset til den nye regjeringen?

Stortinget Fasaden

Foto: Bilder fra Stortinget

Verdigrunnlag
Regjeringsplattformen består stort sett av generelle prinsipper. Partiene sier at de «bygger sin politikk på at alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor», og lover å «spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking».  I sitt svar til MRbloggen før valget utdypet FrP at «mange minoritetskvinner opplever frihetskrenkelser som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold, som for eksempel ekstrem kontroll og isolasjon». At fokuset på vold og undertrykking også er tatt med i regjeringsplattformen er positivt, men man må heller ikke glemme at dette ikke bare er et minoritetsproblem. Det er derfor bra at en mer nøytral formulering brukes i regjeringsplattformen.

Utviklingspolitikk
Videre i regjeringsplattformen hever partiene fanene høyt ved å ville «arbeide for demokrati og menneskerettigheter» i utenrikspolitikken. Regjeringen fremhever at målene for utviklingspolitikken er «økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og at mennesker kan arbeide seg ut av fattigdom». Det er spesielt positivt at regjeringen vil rette fokus mot særlig utsatte grupper, som funksjonshemmede og seksuelle minoriteter, og at de vil prioritere jenters utdanning i fattige land. Det er også interessant at regjeringsplattformen legger opp til et økt fokus på krav til mottakerne av norsk bistand når det gjelder demokrati, rettsutvikling og menneskerettigheter. Det er likevel bekymringsfullt at regjeringsplattformen ikke inneholder løfter om at 1 prosent av BNP skal gå til bistand, samt at fokuset på omfordeling er fraværende.

Miljø
Som vist i tidligere innlegg på MRbloggen henger miljø og menneskerettigheter ofte tettere sammen en man kanskje tenker over. Det er derfor positivt at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Likevel kommer dette ikke til å ha en positiv innvirkning på menneskerettighetene som påvirkes av klimaendringer globalt, hvis utvinningstempoet holdes på et høyt nivå. Derfor er det skuffende at regjeringsplattformen lover «et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet». Siden den nye regjeringen uttaler at de vil «føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk» finner vi det svært uheldig – og lite ambisiøst – og ikke inkludere miljø i regjeringens åtte viktigste satsningsområder.  Flere har påpekt at klimatiltakene i regjeringsplattformen ikke styrker klimaforliket, og nøytraliseres av veibygging og petroleumsutvinning.

KRLE
Et av de mer kontroversielle punktene i regjeringsplattformen er forslaget om å endre religion, livssyn og etikk-faget (RLE) til «kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE). Forslaget har fått kritikk av menneskerettseksperter, som mener det kan være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Endringen foreslått i den nye regjeringsplattformen innebærer at faget nå skal inneholde minst 55 prosent kristendom. Det er derfor merkelig at Ventre-leder Trine Skei Grande uttaler at «faget ikke kommer til å endre seg, det var navnet som var viktig for KrF».

Innvandring og asyl
I sine innlegg på MRbloggen før valget fokuserte mange av partiene på menneskerettighetsspørsmål knyttet til innvandring og asyl. At de fire borgerlige partiene skrev under på en særskilt erklæring om «utlendingsfeltet» viser også at dette var et av de mest vanskeligste punktene for en ny regjering.

I sitt innlegg på MRbloggen fokuserte Venstre på at Norge trolig bryter barnekonvensjonen når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere og foreslo at hensynet til barnets beste må veie «tyngre enn såkalte innvandringsregulerende hensyn». Dette gjenspeiles i utlendingsavtalens avsnitt B i regjeringsplattformen om en «varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon».

KrFs ønske om å «gi opphold til personer som har vært i Norge i mer enn fem år på grunn av sen behandlingstid og som selv har samarbeidet om saken» gjenspeiles også delvis i utlendingsfeltavtalens avsnitt C, selv om det bare blir en «engangsløsning», og gjelder for de som kommer fra land med returavtale og som registrerte søknaden før returavtalen trådte i kraft. Disse kriteriene fører til et kunstig skille «der hvilket land du kommer fra plutselig skal telle mer enn barnas botid og tilknytning til Norge ». Totalt regner UDI med at 170 barn og deres familier vil få saken vurdert på nytt.

Til tross for at Venstre og KrF har fått noen gjennomslag i samarbeidsavtalen, viser også noen av de strengere punktene at FrP for første gang skal i regjering. Dette gjelder for eksempel forslaget om å «gjennomføre en fullstendig gjennomgang av utlendingslovens regler knyttet til familieetablering og –gjenforening med sikte på innstramming». Mest bekymringsverdig er likevel forlaget om å gjeninnføre returmottak og øke bruken av lukkede mottak. Selv om dette allerede i dag er tillatt gjennom § 106 i utlendingsloven, kan forslaget føre til at flere utlendinger blir frihetsberøvet.

Det er mange andre punkter i regjeringsplattformen som krever ytterligere menneskerettslig analyse. For eksempel kan det spørres om reduseringen av fedrekvoten er et tilbakeskritt for likestilling, samt om legers reservasjonsrett når det gjelder abort er en menneskerett, eller om det er et brudd på kvinners rett til selvbestemt abort. MRbloggen ser frem til videre debatt om disse temaene.

One thought on “Hummer og kanari i ny borgerlig regjeringsplattform

  1. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen? De blåblås første år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s