Demokrati / Europa / Forsamlingsfrihet / Russland

Russland struper sivile organisasjoner

<Av Agnieszka Cybulska, vitenskapelig assistent, Norsk senter for menneskerettigheter>

Bilde av forfatteren, Agnieszka Cybulska

Agnieszka Cybulska

Utenlandske agenter

I november 2012 trådte Russlands føderale lov om frivillige organisasjoner i kraft. Den pålegger alle ikke-statlige organisasjoner som driver med politisk virksomhet og som mottar finansiell støtte fra utlandet å registrere seg som «utenlandske agenter» hos det russiske justisdepartementet. Lingvistiske undersøkelser har dokumentert at begrepet «utenlandsk agent» har negative konnotasjoner blant den russiske befolkningen, og assosieres med ord som spion,fiende eller forræder. Naturlig vil dette føre til at enhver publikasjon eller aksjon utført av en NGO med status som «utenlandsk agent» blir sett på med skepsis og mistillit.

Lovens uklare formuleringer og manglende definisjoner bidrar til at de aller fleste NGOer faller innenfor dens rekkevidde. Rent kvalitetsmessig er loven vagt formulert, hvilket gjør den svært uforutsigbar. Disse egenskapene gir myndighetene frihet til å vilkårlig henge ut de aktører som har som jobb å granske statens politikk og handlinger.

Beskyttelse av nasjonale interesser

Myndighetene hevder på sin side at loven ikke strider med foreningsfriheten, og de anser tiltaket som legitimt og nødvendig i takt med et økende behov for beskyttelse av nasjonale interesser mot ekstern påvirkning og politisk innflytelse.  Ideelle organisasjoner har med sin «moralske autoritet» posisjonert seg som stadig mer innflytelsesrike samfunnsaktører både nasjonalt og internasjonalt. Strengere statlig kontroll fungerer som et vern mot misbruk av makt som følger med slik økt bemyndigelse. Likevel må innføringen av slike reguleringer være basert på reelle behov og utviklet innenfor rammene av Russlands forpliktelser under internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Bilde av demonstrasjoner mot 2011-valgresultatene i Nizhny Novgorod, Russland, i 2011. Kilde: Bestalex / Wikimedia Commons

Bilde: Demonstrasjoner mot 2011-valgresultatene i Nizhny Novgorod, 2011. Kilde: Bestalex / Wikimedia Commons

Nødvendig tiltak?

Kravene som loven stiller, og dens sanksjoner,  er uproporsjonale i forhold til dens antatte formål.  Loven svekker NGOenes troverdighet og legitimitet og forhindrer organisasjoner i å søke finansiell støtte blandt anerkjente internasjonale fond. De russiske myndighetenes frykt for ekstern politisk påvirkning gjennom finansiering av NGOer har vært basert på hypotetiske scenarier og bristende bevisførsel. I tillegg har statlig tilskudd til det sivile samfunn i landet vært marginalt. Dette, sammen med Russlands ugunstige skattepolitkk for private givere, undergraver nå organisasjonsfriheten i landet og skaper en reell trussel for NGOers overlevelse.

Nekter registrering

Storparten av organisasjonene i Russland har nektet å registrere seg som «utenlandske agenter». Valgovervåkeren GOLOS som avslørte valgfusk under Parlamentsvalget i 2011 og Presidentvalget i 2012 ble, ikke overraskende, den første NGOen som ble ilagt høye adminstrative bøter grunnet manglende registrering. De har nå anket dommen, og har også sammen med 11 andre ledende menneskerettighetsorganisasjoner sendt inn en klage til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Loven er kun et av flere tiltak som har blitt vedtatt de siste årene under Putins styre, som innskrenker friheten til Russlands sivilsamfunn, og beveger landet på en rask og ustødig kurs vekk fra sunne demokratiske prinsipper.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s