FN / Funksjonshemmedes rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering

Vi har blitt fullverdige borgere

Erkjennelse av funksjonshemmedes menneskerettigheter

<Av Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen, og medlem av Manneråkutvalget som utredet NOU 2001:22 Fra bruker til borger>

Bilde av Berit Vegheim

Berit Vegheim

CRPD realiserer eksisterende menneskerettigheter

Kjersti Skarstad skriver i sitt innlegg 3.6. om Norges ratifikasjon av FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, (heretter kalt CRPD ): «At funksjonshemmede har de samme menneskerettigheter som alle andre, er naturligvis en selvfølge», men «at noen grupper er ekstra utsatt for menneskerettighetsbrudd og derfor trenger en ekstra sterk beskyttelse».

Jeg vil nok heller formulere det slik. I prinsippet gir ikke CRPD nye rettigheter til funksjonshemmede. CRPD er en innrømmelse av at funksjonshemmede ikke har fått realisert de menneskerettigheter alle andre har hatt i over 40 år. For alle som leser CRPD blir det svært tydelig hvor lite reelle menneskerettighetene har vært for funksjonshemmede . Et eksempel: det hjelper lite å ha rett til skolegang om du er blind og ikke får lese og skrive Brailles (blindeskrift). CRPD gir ingen særrettigheter, men identifiserer hvilke rammebetingelser som må være på plass for å kunne nyte de allmenne rettigheter. Alle artikler er utledet av eksisterende menneskerettskonvensjoner.

Kampen for egen menneskerettighetskonvensjon startet på 1980 tallet, men møtte sterk motstand, noe som skyldes oppfatning av funksjonshemning som et medisinsk og sosialpolitisk anliggende . Først i 1994 erkjente FN at manglende bevissthet om at funksjonshemmede ble diskriminert, var årsaken til at verdens største minoritet, funksjonshemmede, ikke ble eksplisitt nevnt blant alle (elleve) diskrimineringsgrunnlagene som er listet opp i de to FN konvensjonene; SP (sivile og politiske rettigheter) og ØSK (økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter) fra 1966 . Den samme utelatelsen finnes i den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

Foto: EPA/APA/ROLAND SCHLAGER.

Foto: EPA/APA/ROLAND SCHLAGER.

Det tok 30 år før FN erkjente at funksjonshemmedes menneskerettigheter var så dårlig vernet i eksiterende konvensjoner, at det var behov for en egen konvensjon. For funksjonshemmede er, som Skarstad peker på, særlig utsatt for menneskerettsbrudd. Bruddene skjer i hele verden på alle samfunnsområder; som diskriminering i utdanning og arbeid, ved tilgang til varer og tjenester, ved fordomsfulle fremstillinger i medier og kulturuttrykk, ved valg og ytringsfrihet, som ofre for mobbing, trakassering, overgrep, vold og hatkriminalitet, i rettssystemet og fengslet, ved bruk av tvang, frihetsberøvelse og fratakelse av myndighet, for ikke å glemme fattigdom og under krig og katastrofer.

Riktignok har Norge en lov som forbyr diskriminering, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og klager fra funksjonshemmede utgjør halvparten av alle diskrimineringssaker. Men det har vist seg at diskrimineringsloven ikke automatisk innebærer at diskriminering av funksjonshemmede erkjennes og regnes med på samme måte som annen diskriminering. Både i akademia, politikken og media, utdefineres funksjonshemmede fra likestillings- og diskrimineringsdagsorden. Diskriminering av funksjonshemmede bort-defineres gjerne som et rent tilgjengelighetsspørsmål som handler om høyder og bredder, og fremstår slik som irrelevant for diskrimineringsdiskursen.

CRPD krever et paradigmeskifte

Som både Skarstad og Lorens peker på i sine innlegg, innebærer CRPD et skifte av tenkemåte. Funksjonshemning skal forstås som et sosialt og ikke et medisinsk fenomen. Dessverre er det slik at dette fremdeles fremstår både i Norge og andre land, som noe nytt. I Norge har funksjonshemmede jobbet i flere tiår for et skifte i tenkemåte, og i NOU 2001:22 Fra bruker til borger, konkluderes det med at uten et paradigmeskifte vil ikke idealene om likestilling og full deltakelse kunne nås. Den gang som nå i stortingsdebatten om ratifisering av CRPD, hyller politikerne et skifte i tenkemåte. Men problemet er at ingen partier har så langt klart å ta innover seg hva CRPD faktisk krever av realpolitiske endringer i et likestillings- og menneskerettsperspektiv.

Manglende erkjennelse av diskriminering og mobbing av funksjonshemmede, gjør at vi i Norge har minimalt med statistikk og undersøkelser som dokumenterer omfang, art og type funksjonsnedsettelse. Forskningsmiljøene har stort sett beskjeftiget seg med velferds- og helseforskning. Derimot har vi data fra andre land som bl.a. viser at funksjonshemmede er mer utsatt enn andre for trakassering på jobben, mobbing på skolen og hatkriminalitet. Vårt eget kartleggingsarbeid bekrefter at Norge ikke er noe unntak. CRPD stiller krav til innsamling av statistikk og annen datainnsamling, og vi håper at dette vil føre til at norske myndigheter ser sitt ansvar for å stimulere til nødvendig forskning.

Vårt håp er videre at CRPD skal føre til en kraftig opprustning av undervisning på alle nivåer i menneskerettigheter og i diskriminering av funksjonshemmede. Det gjelder både å endre holdninger og motvirke mobbing i skolen som vil ha betydning for synet på annerledeshet senere i livet. Men det gjelder også opplæring av jurister, politifolk, dommere, fengselsansatte osv., slik CRPD krever. I dag er funksjonshemmede fraværende i slik opplæring.

————-

Kilder:

International Convention on the Protection and Promotion of the Rights and Dignity of Persons with disabilities, G.A. res. A/61/611 (2006).
Vegheim, Berit: Ikke nevnt – og glemt! Derfor trenger funksjonshemmede en FN konvensjon og en nasjonal anti-diskrimineringslov.  M&R 4/02.
Quinn, Gerard and Theresia Degener: Human Rights and Disability. The current use and future potential of United Nations human rights Instruments in the context of disability. United Nations. New York and Geneva, 2002.
CESCR General Comment No 5 (1994), NO 20 (2009)

One thought on “Vi har blitt fullverdige borgere

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s