Miljø

Hva har miljøet med menneskerettigheter å gjøre?

<Aled-Dilwyn Fisher, vitenskapelig assistent, Norsk senter for menneskerettigheter>

Når jeg sier til folk at jeg er interessert i forholdet mellom miljøet og menneskerettigheter, får jeg ofte det samme spørsmålet: – Hva har miljøet med menneskerettigheter å gjøre?

Bilde av forfatter Aled-Dilwyn Fisher

Aled-Dilwyn Fisher

Jeg tolker det som både som et spørsmål og en utfordring. Noen er faktisk interesserte i hva forholdet er, men mange antyder egentlig at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Det føles som om min interesse må forsvares. Og det er ikke så rart – miljøet har tradisjonelt sett ikke vært et tema innenfor menneskerettighetene.

Dette er imidlertid i ferd med å endres. Helt siden Stockholm-erklæringen fra 1972 slo fast at mennesker har «den fundamentale retten til frihet, likestilling og tilstrekkelige levekår, i et miljø… som tillater et liv av verdi og velferd» har mange prøvd å forene rettigheter med naturlige begrensninger. Det er stort sett tre tilnærminger til dette spørsmålet.

Den første tilnærmingen forsøker å utvide rettigheter til naturen, gjennom dyrerettigheter og det å gi « Moder jord» selv rettslig anerkjennelse.

Andre foretrekker én overordnet miljømessig rett som setter en økologisk grense som menneskerettigheter må utvides innefor. Forsøk på å erklære retten til et sunt miljø, i likhet med rettene til utvikling og fred, har skjedd i internasjonale organisasjoner. Mange har foreslått grunnleggende rettigheter som svar pår den overordnede trusselen fra klimaendringer. Slike rettigheter inkluderer «Greenhouse Development Rights» (GDRs), og rett til lik økologisk plass.

Den tredje tilnærmingen integrerer miljøet i hver enkel menneskerettighet. Det miljømessige med hver rettighet blir definert, ofte ved å trekke miljømessige konklusjoner. Dette virker lett for økonomiske og sosiale rettigheter – retten til vann antyder at man trenger rent vann fra bærekraftige kilder. Men mer tradisjonelle borgelige og politiske rettigheter kan også tolkes miljømessig. Dette ser vi innen etablerte juridiske systemer, som det europeiske, hvor blant annet retten til privatliv har blitt utvidet til også å gjelde beskyttelse mot visse miljøskader.

Disse forskjellige tilnærmingene utelukker ikke nødvendigvis hverandre. Det viktigste spørsmålet er– er det et behov for å se på miljøet som et menneskerettighetsspørsmål? Svaret har alltid virket innlysende for meg – det er umulig å oppnå rettigheter hvis vi ikke har en planet. Hvis menneskerettighetene setter oss foran andre deler av naturen virker de til slutt mot sin hensikt. En økologisk tilnærming viser at bevaring av naturen ikke er bare ønskelig estetisk, men fullstendig nødvendig for overlevelse, og ikke minst en verden hvor menneskerettigheter respekteres.

Coastal environments ecology

Bilde: Kystmiljø
Kilde: Gary M Stolz, US Fish and Wildlife Service

Økologiske tilnærminger belyser sammenhenger mellom miljøet og mennesker. De tvinger oss til å annerkjenne koblinger mellom vårt samfunn og miljøkrisen. Miljøkrisen er jo menneskeskapt, men ikke bare av enkelte mennesker. Sosiale systemer skaper og gjenskaper både sosial og miljømessig urettferdighet som kommer visse grupper eller klasser til gode. Siden menneskerettigheter er (som Pogge uttrykker det) krav for hvordan samfunnet organiseres, må vi omorganisere samfunnet og utvide rettighetene til å gjelde alle innenfor økologiske begrensinger. Slik kan også fremtidige generasjoner oppleve disse godene.

Hvis vi betrakter klimaendringer som et brudd på noen gruppers menneskerettigheter påført av andre grupper (de rike, stort sett i karbonintensive industriland), tvinger menneskerettigheter disse andre gruppene (i hvert fall moralsk) til raske og dype klimatiltak – uansett andre klimaavtaler.

Kort sagt er det å se på miljøkrisen som et menneskerettighetsspørsmål en annen måte å si at miljøkrisen rett og slett angår oss. Miljøkrisen ødelegger for menneskerettighetene her og nå.  Dette er ikke det samme som å si at naturen bare er et menneskelig instrument – det er et gjensidig forhold mellom oss og miljøet.

Dersom vi ser på miljøkrisen som et menneskerettighetsspørsmål – rett og slett en menneskelig krise – ville vi komme nærmere i å takle den. Da ville jeg i hvert slippe spørsmål om hvorfor jeg er interessert i forholdet mellom miljøet og menneskerettighetene.

One thought on “Hva har miljøet med menneskerettigheter å gjøre?

  1. Tilbaketråkk: Hummer og kanari i de borgerliges regjeringsplattform | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s