Barns rettigheter / Israel/Palestina

De små og glemte i Hebron

<Av Robert Wood, leder av Palestinakomiteen Blindern>

En av småbrødrene mine ble for litt siden åtte år. En annen blir snart sju. Når sommerferien etterhvert tar slutt begynner de henholdsvis i tredje og andre klasse. De er etter all sannsynlighet som barn flest på denne alderen. Leking, utprøving og opportunisme – men først og fremst barn avhengige av gode og trygge mellommenneskelige relasjoner og omgivelser, som rammer for en sunn utvikling. Som storebror gleder det meg å se at de har disse rammene.

Mil 1

Unge israelske soldater i den palestinske byen Hebron. Foto: Robert Wood

Alle gutter – og jenter- i denne alderen har imidlertid ikke like gode forhold som det jeg tror brødrene mine har. Da jeg for noen måneder siden var på studietur i Palestina i regi av Palestinakomiteen Blindern, besøkte jeg Hebron – den i dag konfliktfylte byen sør på Vestbredden. Mye kan sies om Hebron. For meg som ikke hadde vært i Palestina før, tok realitetene meg som en fryktelig storm man har forutsett, men likevel ikke ant omfanget av. På forhånd visste jeg mye om Hebron, men å se den bokstavelig talt delte byen ga inntrykk hverken bøker eller filmer i det fulle kan gi. Ei heller et enkeltstående besøk.

Hebron er segregert ved juridiske avtaler. Oslo-prosessen, som forøvrig feirer tjue år i høst, medførte opprettelse av en israelsk-kontrollert sone i Hebron. Denne sona omfattet allerede eksisterende sionistiske bosettinger i gamlebyen, men naturligvis også svært mange palestinere som plutselig havnet under israelsk militærmyndighet (mer direkte og brutalt enn ellers på Vestbredden) Disse faktorene danner de ytre oppvekstsvilkårene for palestinske barn som vokser opp i den israelsk-kontrollerte sona i Hebron (H2) og er noe som tilsynelatende er utenfor påvirkningskraften til den jevne palestiner. Den israelske håndhevelsen av sikkerheten i H2 vitner tydelig om den bakenforliggende politikken – å drive palestinerne ut. Gjennom å nekte adgang til helsetjenester (til og med i akutte situasjoner), utdanning og alminnelig rettssikkerhet, forsøkes palestinerne å skremmes ut fra deres hjem. Flere drar, gjerne de som har penger til å starte et nytt liv et annet sted. De fleste har imidlertid ikke denne muligheten og blir værende. Ingen kan klandre dem for det.

edit 1

Barn som leker i gata i Hebron. Foto: Robert Wood

Da vi gikk omkring i Hebron sammen med ledsagere fra Kirkens Nødhjelp møtte vi en gjeng med gutter som var ute og lekte i gata, de må ha vært på alder med mine småbrødre. Kanskje litt eldre. Til tross for betydelig militært nærvær så det ut som barna gjorde hva barn flest gjør. På meg gjorde det sterkt inntrykk å se de lekende barna og de unge og usikre soldatene begge deltakende i en hverdag som for meg, som utenforstående, virket svært trykkende og anspent. Hvordan fungerte dette sameksisterende forholdet? Fikk barna være barn, eller ble de i noen tilfeller frarøvet denne retten og behandlet som hvem som helst?

Internasjonale observatørkorps i Hebron rapporterer om at barn i et økende antall tilfeller blir arrestert og tatt med bort av israelske soldater eller sikkerhetsfolk. Uka før jeg selv var i Hebron ble hele 27 gutter arrestert på vei til skolen. Alle var yngre enn 18 år, den yngste hadde ikke rukket å fylle åtte. Flere av disse ble tatt med til avhør. En gutt på 12 år ble satt i ei kald israelsk fengselscelle i åtte dager før han fikk kontakte familien sin. Selv om det er enkeltindivider – barn – det her er snakk om, representerer de ikke enkeltstående tilfeller. Slike episoder tiltar i hyppighet. Hvorfor? Hvor truende kan egentlig en tiåring være, stilt overfor en tjueåring med gevær?

Mil 3

Israelsk okkupasjon av Hebron. Foto: Robert Wood

Den offisielle grunnen til at barn blir kneblet og ført bort fra skoleveien er beskyldninger om steinkasting. Stein kastet for eksempel på en stengt check-point langs skoleveien. At dette rettferdiggjør frihetsberøvelsen, frykten og usikkerheten barna i Hebron utsettes for er lite annet en sludder. Det israelske ”sikkerhetsregimet” bruker barna som små, nyttige brikker i utdrivelsesprosjektet. Ved å frata barna gode oppvekstsvilkår forkludres samtidig framtidsutsiktene for en hel generasjon nye palestinere. Og ved å ramme barna, rammer man også en hel familie på det verste.

Barn lider flere steder i verden der det er krig og konflikt. Dette er forferdelig og all konflikt bør søkes løses, både for voksne og barn. At barns uskyldighet og ubrytelige rettigheter bevisst ytes vold mot i konfliktsituasjoner gir det hele en ekstra ond dimensjon. For alle som har omsorg for barn, om det er småbrødre eller ei, må det ytes motstand mot et regime som finner en slik politikk legitim.

One thought on “De små og glemte i Hebron

  1. Robert, Synd at du ser ikke den andre siden av episodene som du beskriver. Faktumet er at det er fremdeles flere terrororganisasjoner og mange palestinere som ønsker å drepe israelske sivil. Antisemittismen er utbred blant palestinere også på Judea og Samaria. Du trenger ikke å være paranoid for å ønske å forsvare ditt liv, og det er det Israel gjør. Synd at du har vært i «Palestina», men er ikke i stande til å se Israel. Les mer om dette her: https://tarud.wordpress.com

    Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s