CSR / bedrifter og menneskerettigheter / Helse

Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet

<Marta Vukovic, masterstudent i helsefag>

Essensielle legemidler defineres som de legemidler som tilfredsstiller nødvendige helsebehov for en befolkning. Kriteriene som brukes for å velge slike legemidler er folkehelserelvans samt dokumentasjon på effekt og sikkerhet.

Et barn får vaksine i Kibati Camp, Rwanda  (Foto: Julien Harnias/Wikipedia Commons)

Et barn får vaksine i Kibati Camp, Rwanda (Foto: Julien Harnias/Wikipedia Commons)

Verdens helseorganisasjon estimerer at om lag 1/3 av verdens befolkning mangler essensielle legemidler. Denne prognosen stiger til over 50 % for land i Asia og Afrika. Hvert år dør om lag 500 000 barn i disse verdensdelene av sykdommer som lett kan behandles med velutviklede legemidler. Bare i 2010 døde 10,3 millioner barn under 5 år i utviklingsland. 8,6 millioner av disse dødsfallene kunne ha blitt unngått hvis utsatte grupper hadde fått tilgang til essensielle legemidler.

Retten til tilgang til essensielle legemidler defineres gjennom retten til helse. Som universell menneskerettighet er retten til helse forankret i artikkel 12 i FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: enhver har rett til ”den høyest oppnåelige helsestandard både psykisk og fysisk”. Ut ifra ordlyden kan det avledes at alle har rett til et helsetilbud av en viss standard. På hjemmesiden til Verdens helseorganisasjon står det derfor at tilgang til essensielle medisiner er en del av retten til «den høyest oppnåelige helsestandarden».

Hva er så årsakene til mangelen på essensielle legemidler på verdensbasis?

For det første er fattigdom en åpenbar grunn til hvorfor legemidler ikke er tilgjengelige for syke mennesker i utviklingsland. Folk mangler penger til å kjøpe legemidler. Selv om regjeringene i utviklingsland hadde hatt bedre styresett, ville de fortsatt manglet ressurser og infrastruktur til å levere legemidler til de som ikke har råd til å kjøpe dem.

marta vukovic

Marta Vukovic

Et annet problem er at det internasjonale patentsystemet for legemidler  gjør det vanskelig for utviklingsland  å produsere billige medisiner. Patentrettigheter beskytter oppfinneren, som oftest et stort farmasøytisk selskap, mot at andre skal kunne produsere og tjene penger på deres  patenterte produkt. I et slikt patentsystem opererer farmasøytiske selskap markedsorientert med et mål om å utvikle og selge produkter til forbrukere som kan betale.

På slutten av 1990-tallet hadde bare 1 av 1000 AIDS-smittede i Afrika tilgang til nødvendige medisiner som følge av dette monopolet på medisinproduksjon. Prisen farmasøytiske selskap forlanget for produksjonen av AIDS-medisinene var 10 000-15 000 $ per år.

Siden den gang har det vært noen forbedringer i forhold til produksjonen av billigere AIDS-medisiner som følge av arbeidet til NGOs og AIDS-aktivistene.  Men slike forsøk på endringer i patentrettighetene har blitt møtt med motstand fra store farmasøytiske selskap. Selskapene vil ikke gi fra seg privilegier, rettigheter og den makten de har i den internasjonale økonomien. Derfor er det lite som tyder på at det vil skje noen store endringer i forhold til å bedre tilgang til essensielle legemidler på verdensbasis.

I det nåværende systemet er det derfor mye som skal til for at retten til essensielle medisiner skal innfris.

4 thoughts on “Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet

  1. Tilbaketråkk: Bedrifters menneskerettslige ansvar | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s