English articles / Likestilling og ikke-diskriminering / Norge

Ikke noe bra ville komme ut av det

<av Cheryl Lorens, tidligere redaktør>

Denne måneden fyller MR-bloggen 3 år! Vi markerer med å re-poste et av de første innleggene som ble publisert på bloggen. Fra juni 2013.

English Version

Det var tid for lytteprøve på norskkurset. Læreren viste oss NRKs nyhetssending om en kriminell handling begått i Oslo. Gjerningspersonene var pekt ut som utlendinger. Etterpå diskuterte vi innslaget. En spurte, «hvem er det i Norge som begår kriminalitet?» En annen svarte «immigrants». Noen syntes at det var morsomt, for alle i klassen var jo selv innvandrere. Jenta som begynte å gråte fordi hun følte at nyhetssendinga fremmet et negativ bilde av folket fra landet hennes, syntes ikke det var morsomt. Og etter tre år i Norge, synes ikke jeg det heller.

linkedinpicI norsk media i dag er rapportering av nasjonaliteten og etnisiteten til personer som begår eller er siktet for kriminalitet dagligdags. Journalister opplyser ofte hva gjerningspersonens nasjonalitet er. Hvis den er ukjent, bruker de uttrykk som at vedkommende er av «utenlandsk opprinnelse/utseende» eller «ikke-etnisk norsk». Avisene identifiserer i blant også  gjerningspersoner som «etnisk norske», men i praksis er  det ikke like tydelig eller gjennomgående  sammenliknet med hvor ofte gjerningspersoner identifiseres som utenlandske. Punkt 4.4 i Vær Varsom Plakaten sier at norsk media må ‘vis(e) respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn’. Norsk media bør ikke fremheve personlige forhold når dette er uvesentlig.

Nasjonaliteten eller etnisiteten til en gjerningsperson er uvesentlig i nesten alle kriminalsaker. Man begår ikke en straffbar handling på grunn av nasjonaliteten sin. Jeg er ikke en kriminell fordi jeg er australsk. Man motiveres av andre grunner – grådighet, desperasjon, tvang, kjedsomhet, sinne eller likegyldighet. Nasjonalitet er som alder eller kjønn, en faktor som ikke sier noen ting om hvorfor.  Det er spørsmålet om hvorfor som er viktig, ikke hvem. Alle har potensial til å begå kriminalitet.

Hva er skaden ved å gjennomgående understreke nasjonalitet eller rase i rapportering av kriminalsaker?

Når norske medier gang på gang nevner den utenlandske nasjonaliteten eller etnisiteten til gjerningspersoner uten å fortelle om forholdene bak forbrytelsen, bygger de opp en forbindelse mellom kriminalitet og etnisitet. Motivasjonen eller sosiale faktorer som ligger bak kriminaliteten blir glemt og vi skylder i stedet bare på individet og glemmer å se etter årsaker i samfunnet også. Når det eneste vi vet om denne personen er at han eller hun er fra utlandet blir de negative stereotypene av dem opprettet eller bekreftet.

This is a picture of the "vær værsom-plakaten". It displays the words "ord og bilder er mektige våpen: Misbruk dem ikke!"

Bilde: vær varsom-plakaten

Stereotyper er egenskaper som knyttes til grupper av individer. Stereotyper kan være positive eller negative, nyttige eller skadelige. Å bruke stereotyper er en naturlig måte for oss å behandle informasjon og skjer ofte ubevisst.  De er nært forbundet til fordommer og diskriminering. Fordommer er en vurdering, en emosjonell reaksjon mot en gruppe mennesker eller individer i en gruppe, mens diskriminering er å behandle noen forskjellig fra andre på grunn av deres oppfattede gruppemedlemskap.

Hovedproblemet er at når vi bruker stereotyper, fordommer eller diskriminerer nekter vi å ta hensyn til en persons karakter, identitet, evner og ønsker. Vi krenker denne personens menneskelige verdighet, deres evne til å danne sin egen identitet. Dette er et menneskerettighetsspørsmål.

I en kultur hvor media har en stor innflytelse over vår oppfattelse eller holdninger til en sak, hvor innvandring er et relativt nytt fenomen, og hvor media kan være en persons eneste eller hovedkilde til informasjon om utlendinger i Norge, bør media ikke bruke sin innflytelse til å stadfeste og fremme negative stereotyper om mennesker.

Skaden for samfunnet som helhet og for innvandrere i Norge spesielt, gjør at det å rapportere om nasjonalitet eller etnisitet i kriminalsaker ikke kan forsvares ved argumenter om at publikum vil vite, eller påstander om at dette er objektive fakta som bør oppgis.

I slutten av mai 2013 rapporterte Dagsreyven om opprøret i Husby, Stockholm, og fortalte at Stockholmpolitiet ikke ville gi NRK opplysninger om etnisiteten til ungdommene som var involvert, selv om de hadde spurt. Stockholmpolitiet forklarte at «ikke noe bra ville komme ut av det».

Source: David J Schneider, The Psychology of Stereotyping (The Guildford Press 2004)

One thought on “Ikke noe bra ville komme ut av det

  1. Tilbaketråkk: MRbloggen 1 år! | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s