Arbeid / English articles / Likestilling og ikke-diskriminering / Norge

Ett skritt frem og to tilbake

<Av førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand, professor Anne Hellum og forsker Stephanie Schmolzer>

English Version

Regjeringens forslag til endret diskrimineringslovgivning svekker vernet mot diskriminering i arbeidslivet

Vibeke Blaker Strand

Vibeke Blaker Strand

Regjeringen har nylig oversendt Stortinget et forslag om endringer i diskrimineringslovgivningen. Den foreslår i proposisjon 88 å utvide diskrimineringsvernet gjennom en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering. En slik lov har vært etterlyst lenge. I tillegg foreslås en rekke endringer i likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Regjeringen understreker at disse endringene kun er av teknisk karakter og ikke skal innebære endringer i innholdet. Tanken er at: «Likere og mer tilgjengelige lovtekster innebærer … et styrket diskrimineringsvern.» Resultatet av denne manøveren er imidlertid noe helt annet. Forslaget utgjør en klar svekkelse av individers vern mot diskriminering i arbeidslivet. I tillegg reverseres et av likestillingslovens viktigste fremskritt, lovens absolutte vern mot forskjellsbehandling i forbindelse med graviditet, fødsel og uttak av foreldrepermisjon som er forbeholdt mor eller far. EØS-retten er en utdypning av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene på diskrimineringsområdet. Forslaget er etter vår oppfatning i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Et universelt vern er ikke det samme som et uniformt vern
Retten til ikke å bli diskriminert er en universell menneskerettighet. I Norge har loven om likestilling mellom kvinner og menn fra 1978 vært helt sentral i utviklingen av diskrimineringsvernet. Norges medlemskap i EØS har vært en viktig brekkstang. I 2005 og 2008 fikk vi to nye lover, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Disse gir blant annet vern mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, språk, religion, livssyn og nedsatt funksjonsevne. En kritikk av det norske diskrimineringsvernet, som har blitt til bit for bit, er at det er fragmentert, sprikende og har huller.

Anne Hellum

Anne Hellum

I 2007 fikk Diskrimineringslovutvalget i oppgave å utrede en samlet lov mot diskriminering, noe utvalget gikk inn for. Forslaget til ny felles lov ble imidlertid skrinlagt av regjeringen. Bakgrunnen var motstanden mot utvalgets forslag om å fjerne likestillingslovens formålsbestemmelse om at loven særlig tar sikte på å bedre kvinnens stilling, samt dets forslag om å la familieliv og personlige forhold falle utenfor lovens område. Denne kontroversen illustrerer den vanskelige balansegangen mellom et universelt diskrimineringsvern og mest mulig ensartede lovtekster. FN-komiteene som er satt til å håndheve retten til ikke å bli diskriminert, slik den nedfeller seg i ulike menneskerettskonvensjoner, har understreket at et universelt vern – for å kunne være reelt – må tilpasses både de ulike diskrimineringsgrunnlagenes egenart og de enkelte lands rettslige, politiske og kulturelle kontekst.

I sin iver etter å oppnå ensartethet og harmoni mellom diskrimineringslovene fører det fremlagte forslaget ikke til en styrking av diskrimineringsvernet, slik man har ønsket, men tvert imot til svekkelse. Barnet kastes ut med badevannet.

Svekkelse av diskrimineringsvernet i arbeidslivet
Adgangen til å forskjellsbehandle i arbeidslivet er etter dagens lovgivning meget snever. Å stille krav om bestemte egenskaper knyttet til jobbsøkeres kjønn eller funksjonsevne vil bare kunne være tillatt dersom slike forhold er nødvendige for utøvelsen av et konkret arbeid eller yrke. Det er. ikke lov å begrunne forskjellsbehandling med kundenes forventninger, fordommer eller kjønnsstereotyper. Regjeringen foreslår nå å endre dette. Arbeidslivet skal ikke lenger være et område som etter lovens ordlyd har et særlig sterkt diskrimineringsvern, herunder vern mot direkte diskriminering. Det skal innføres en helt generell og likelydende unntaksbestemmelse i alle diskrimineringslovene: Forskjellsbehandling er lovlig hvis den er saklig begrunnet, nødvendig og forholdsmessig. Denne unntaksbestemmelsen skal danne utgangspunkt for vurderingen av adgang til å forskjellsbehandle i alle situasjoner.

Svekkelse av vernet mot graviditetsdiskriminering

Stephanie Schmölzer

Stephanie Schmölzer

Det følger av likestillingsloven at det aldri er tillatt å forskjellsbehandle i forbindelse med graviditet, fødsel eller ved uttak av visse permisjonsrettigheter. Da regelen ble innført i 2002 ble det understreket i forarbeidene at vernet i disse situasjonene skulle være absolutt. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet og permisjon er meget utbredt. Derfor er det behov for et særlig sterkt vern. I det fremlagte forslaget blir graviditetsdiskriminerings-problematikken usynliggjort. Heller ikke på dette feltet skal loven uttrykke et særlig sterkt vern mot diskriminering. Den generelle adgangen til å foreta forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og forholdsmessig skal gjelde også her.

Hva i all verden har skjedd??
I forslaget understrekes det at innholdet i diskrimineringsvernet skal være det samme som før. Hensikten er ikke å svekke vernet. Man ønsker kun en ny uniform innpakking. Detaljene om diskrimineringsvernets innhold skal derfor ikke lenger finnes i lovteksten. Man henvises til å lete i forarbeider og i håndhevingspraksis.

Dette står i skarp kontrast til alminnelig rettskildelære, der lovteksten er utgangspunktet når man skal ta stilling til rettsspørsmål. Også EØS-retten inneholder krav om at EØS-regelverk skal gjennomføres på en klar og tydelig måte i medlemsstatene. En tilnærming der man lager en vag lovbestemmelse og «lovgir» gjennom merknader i forarbeider ivaretar ikke borgernes krav på forutberegnelighet og er dermed i strid med EØS-forpliktelsene.

Regjeringens fremlagte forslag gir formelt sett et svekket diskrimineringsvern. Det signaliserer at adgangen til å forskjellsbehandle er større enn i dag, noe som kan føre til mer diskriminering i praksis. I tillegg er forslaget i strid med EØS-retten.

Vi ønsker å spørre Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen: Hva i all verden har skjedd??

 

4 thoughts on “Ett skritt frem og to tilbake

  1. Tilbaketråkk: MRbloggen 1 år! | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s