FN / Historie

Menneskerettighetene som den globale sivilisasjons veimerke

<Av Asbjørn Eide, professor emeritus, seniorforsker og tidligere FN-ekspert>

A. Eide Photo

Asbjørn Eide

Jeg hilser med stor tilfredshet etableringen av denne menneskerettighetsbloggen. Det er oppmuntrende at denne gruppen av unge, engasjerte mennesker fra ulike deler av verden har gått sammen for å spre kunnskapen om, og forståelsen av, det som kanskje er det aller viktigste produkt i den globale sivilisasjon: Verdenserklæringen om de universelle menneskerettigheter.

Jeg håper at denne bloggen vil bli aktivt brukt som en uformell kanal for aktuell informasjon om det globale arbeidet for menneskerettighetene, både til norsk-talende lesere og etter hvert på andre språk.

At jeg er bedt om å være den første bidragsyter henger vel sammen med at jeg nå er den eldste nålevende – og fortsatt aktive – veteran i dette arbeidet i Norge. Jeg har vært meget heldig i mitt liv: For mer enn førti år har jeg hatt muligheter til å arbeide for å fremme de internasjonale menneskerettighetene. Jeg er meget glad for at jeg har hatt muligheten til å delta aktivt internasjonalt i å utvikle det normative og institusjonelle systemet for menneskerettighetene, som aktivist, forsker, universitetslærer og gjesteprofessor med undervisning og foredragsvirksomhet i mange land om menneskerettighetene.

Hvordan jeg kom inn i dette og hvordan det har utviklet seg i Norge og internasjonalt skal jeg skrive litt mer om nedenfor og i senere bidrag, men la meg først si noe om det som er formålet med denne bloggen, som er arbeidet for å fremme de internasjonale menneskerettighetene

Vedtakelsen i 1948 av Verdenserklæringen er den hittil viktigste begivenhet i utviklingen av den globale sivilisasjon. Dens fulle betydning kan bare forståes når vi minner om at den utgjorde en oppfølgning av et de tre hovedpunktene i FN- pakten – opprettholdelse av internasjonal fred, fredelig sameksistens mellom alle folk basert på deres selvbestemmelsesrett, og globalt samarbeid om løsningen av felles problemer på dets sosiale, økonomiske, kulturelle og humanitære felt og fremme av menneskerettighetene for alle uten diskriminering eller forskjellsbehandling.

FN er historiens første eksempel på en global organisasjon, og den har gjennom sitt virke bidratt til at kolonisystemet er avviklet, at rasediskriminering og kvinnediskriminering er blitt globalt forbudt, men først og fremst at den har skapt et felles normsystem til beskyttelse av det enkelte menneskets likhet og verdighet.

Både FN-pakten og Verdenserklæringen ble til for å hindre en gjentakelse av det som hadde skjedd i den første halvparten av det 20. århundret. Førkrigstidens sosiale kaos i kjølvannet av den økonomiske depresjonen var et resultat av ukontrollerte finansspekulasjoner in 1920-årene. Den hadde fremmet framveksten av ekstremistiske nasjonalist-regimer i store deler av Europa med Tyskland under Hitler som det verste; den russiske deltakelse i den meningsløse første verdenskrig la grunnlaget for den russiske revolusjonen i 1917. I 1930-årene ble den overtatt av Stalin som skapte et av de verste og mest brutale regimer mens diktaturene florerte på det europeiske kontinent.

Det var for å unngå en gjentakelse av fortidens barbari at Verdenserklæringen ble vedtatt, basert på visjonen om en verdensorden basert på fundamentale friheter. Den ble fulgt opp av rettslig bindende konvensjoner som det siden er blitt mange av, men viktigst er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og den samtidige og like viktige konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, vedtatt av FNs Generalforsamling i 1966.

Til sammen utgjør Verdenserklæringen og de to hoved-konvensjonene det som på engelsk kalles «the International Bill of Human Rights». De utgjør grunnstammen i vår tids menneskerettigheter.

FNs Generalforsamling og Verdenskonferansen om menneskerettigheter (som ble holdt i Wien i 1993 og samlet alle verdens stater) har sterkt understreket at de rettighetene som er inntatt i Verdenserklæringen og de to konvensjonene utgjør et samlet hele. De er gjensidig avhengige og udelelige. Dette er særdeles viktig for at de skal kunne fungere som vår tids uttrykk for samfunnskontrakt på det nasjonale plan.

Ettersom menneskerettighetene er ment å være universelle og skal gjelde for alle mennesker i alle deler av verden, innebærer det også at de forutsetter en utbygning av en global samfunnskontrakt. Det har vært en betydelig framgang også på det globale nivået. Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og fundamentale friheter og Den europeiske sosialpakt, utgjør til sammen ryggraden i det europeiske regionale menneskerettighetsvern, men dette må sees og tolkes som en del av det globale menneskerettighetsvern.

Mitt eget arbeid med dette begynte for alvor i 1967 da jeg arbeidet sammen med vår eminente professor i statsrett og folkerett, Torkel Opsahl. Sammen laget vi det første Nobelsymposium om menneskerettigheter som samlet mange som hadde vært pionerer på dette området. Boken som resulterte fra dette symposiet, kalt «International Protection of Human Rights» fikk stor oppmerksomhet. Senere kom Jan Helgesen med og har siden vært et fundament i arbeidet. Blant de sterkeste røstene for menneskerettene i Norge har også vært Carsten Smith, både i hans professorgjerning, i hans arbeid for samenes rettigheter, som Høyesterettsjustitiarius, og på mange andre måter. Mange andre kunne nevnes, som Erik Møse, som ledet en utredning om norsk gjennomføring av menneskerettighetene og som nå er dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg med permisjon fra sin plass som dommer i den norske Høyesterett. En helt spesiell innsats ble gjort av Hilde Frafjord Johnson, vår første og hittil eneste statsråd for menneskerettigheter, som under Bondevik-regjeringen fikk loset Menneskerettighetsloven gjennom Stortinget og som derved gjorde alle sentrale deler av menneskerettighetene til norsk rett med forrang foran annen lovgivning.

Minst like viktig har vært de mange menneskerettighetsorganisajsonene med sterke norske avdelinger, særlig Amnesty International, Helsingforskomiteen (som nå ledes av Bjørn Engesland, tidligere en drivende kraft ved Institutt for Menneskerettigheter) og Den internasjonale juristkommisjonen.

I tyve år (fra 1981 til 2004 med et kort avbrudd) var jeg medlem av det som den gang fungerte som en slags offisiell tenketank for FNs menneskerettighetsarbeid. Den var først kalt Underkommisjonen til forhindring av diskriminering og vern av minoriteter, og senere omdøpt til Underkommisjonen for fremme og vern av menneskerettighetene. Den var sammensatt av eksperter valgt på grunnlag av sin menneskerettighetskunnskap og som var uavhengig av de offentlige myndigheter. Fra siste del av 1970-årene kom den til å spille en viktig rolle både i utviklingen av forståelsen av statenes forpliktelser i forhold til menneskerettighetene, til den videre utbyggingen av menneskerettighetsstandardene, og til oppbyggingen av FNs institusjoner for menneskerettighetene.

Mine egne bidrag er særlig på tre plan; igangsettelsen av FNs arbeidsgruppe for urfolks rettigheter, som etter 25 år førte til FNs vedtakelse av den universelle erklæringen om urfolks rettigheter; min igangsettelse og ledelse i ti år av FNs arbeidsgruppe for minoriteter, og mine studier for FN om statenes forpliktelser i forhold til de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som gjorde det mulig å komme bort fra de skarpe motsetningene som tidligere hadde vanskeliggjort samarbeidet om denne viktige delen av menneskerettighetene.

Jeg vil gjerne fortelle mer, i senere bidrag til denne bloggen, om hvordan arbeidet foregikk i disse FN-organene. Men jeg håper at også andre vil bli interessert i å bidra til denne bloggen slik at den blir et aktivt forum for informasjon og debatt om arbeidet for menneskerettighetene, som er vår tids viktigste oppgave.

One thought on “Menneskerettighetene som den globale sivilisasjons veimerke

  1. Tilbaketråkk: MRbloggen 1 år! | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s